rare møter i natten

Vandre nedover Karl Johan.
Klokka er 0340.
Alene.
Fotgjengerfelt.
På andre siden av veien;
en gutt.
En pen gutt.
Gjenkjennelse!
Må ha sett ham før.
Ser på ham.
Han ser på meg.
Passerer hverandre i fotgjengerfeltet.
Korte blikk.
Smilende.
Jeg skal gå videre.
Snur meg og ser på ham.
Han har stoppet.
Står og ser på meg.
Jeg stopper.
Han kommer.
Hvor kjenner jeg ham fra?
Han kommer smilende.
Rekker frem hånden.
"Hei. Lars."
Vi kjøper ham nattmat.
Vandrer i natten.
Sammen.
Så må jeg gå.
Kanskje jeg aldri ser ham igjen.
Jeg hadde aldri sett ham før.