Selvfølgelig savner jeg deg. Hva tror du egentlig? Det har aldri vært noen annen som deg. Og det kommer vel aldri til å være det heller.
Det er ingen andre som forstår som deg. Selv om det er lenge siden. Og kanskje vi er andre mennesker nå, og det vi husker og drømmer ikke finnes lenger.
Men du kan fortsatt beskrive hvordan jeg pleide å stå med beina når vi stod og snakket. Og jeg legger ikke merke til det selv, men jeg husker du pleide å kommentere det. Og Memento er fortsatt yndlingsfilmen min og jeg blir glad når jeg ser den, og tenker på en slitt lillarosa sofa og upolert tregulv man får flis i beina av å gå på.
Jeg elsker deg mer enn granbar, og du er finere enn flis og bark!
Det var det du som sa. Da vi var i diktehumør selv etter 0200 om natten, og det var lange telefoner under stjernehimmelen på verandaen i Hamar. Selvfølgelig savner jeg deg. Og enda mer etter nye lange telefonsamtaler. På nattestid. I Hamar.
Viser innlegg med etiketten savn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten savn. Vis alle innlegg
You don't walk off the roof of a building, without leaving something behind...
Lysegrønn cabriolet. Kjører fra skolen og hår og hatter flagrer i vinden. Timesvis i bilen. Vi prater og fniser og lærer hverandre å kjenne. Du liker musikk du også. Konsert, sier du? Ja, vi kan da gjerne gå på konsert. Så mange konserter du bare vil. For vi har mye til felles. Og Oslofjorden strekker seg ut foran oss og åpner all verdens muligheter. Men helst vil vi snakke. I timesvis, og helst om natten. Og endelig føles alt riktig, og vi vet at sånn skal det være for alltid.
Why is it always the ones that we love
Are the ones that will never come home
Why must all of the bridges we cross take their toll
Always remember the voice in your head
Speaks to you when you're alone
And it comforts you
From the top of your heart to the bottom of your soul
Du gir mening, du gjør faktisk det. Men du skjønner vel at jeg ikke kan si det til deg?
Why is it always the ones that we love
Are the ones that will never come home
Why must all of the bridges we cross take their toll
Always remember the voice in your head
Speaks to you when you're alone
And it comforts you
From the top of your heart to the bottom of your soul
Du gir mening, du gjør faktisk det. Men du skjønner vel at jeg ikke kan si det til deg?
Labels:
kjærlighet,
savn
Don't waste your time on me you're already the voice inside my head
Hello there the angel from my nightmare
Min engel, min egen engel. Du er det beste og det verste jeg vet. Det beste på grunn av den du er. Og det verste på grunn av den du minner meg om at jeg er. Min vakreste, eneste engel som jeg alltid vil elske. Du er mine drømmer og mitt mareritt. Drømmen om det vakreste, og marerittet om hva jeg er redd jeg har mistet for alltid.
You can always find me
And we'll have Halloween on Christmas
And in the night we'll wish this never ends
Jeg kommer alltid til å være her. Jeg kommer alltid til å være din. Hjertet mitt er i dine hender, og vi er ikke som alle andre. Når vi er sammen er verden magisk, og vi kan være oss og ikke bry oss om resten av verden.
Where are you and I'm so sorry
I cannot sleep I cannot dream tonight
Jeg vet ikke hva som skjedde. Eller når det egentlig skjedde. Men jeg savner deg jeg savner deg jeg savner deg. Det beste som har skjedd meg og det vanskeligste. Du får meg til å møte meg selv, og det jeg hater i meg selv. Samtidig er du den eneste som ser meg med alt som følger med, både det gode og det vonde.
Min engel, min egen engel. Du er det beste og det verste jeg vet. Det beste på grunn av den du er. Og det verste på grunn av den du minner meg om at jeg er. Min vakreste, eneste engel som jeg alltid vil elske. Du er mine drømmer og mitt mareritt. Drømmen om det vakreste, og marerittet om hva jeg er redd jeg har mistet for alltid.
You can always find me
And we'll have Halloween on Christmas
And in the night we'll wish this never ends
Jeg kommer alltid til å være her. Jeg kommer alltid til å være din. Hjertet mitt er i dine hender, og vi er ikke som alle andre. Når vi er sammen er verden magisk, og vi kan være oss og ikke bry oss om resten av verden.
Where are you and I'm so sorry
I cannot sleep I cannot dream tonight
Jeg vet ikke hva som skjedde. Eller når det egentlig skjedde. Men jeg savner deg jeg savner deg jeg savner deg. Det beste som har skjedd meg og det vanskeligste. Du får meg til å møte meg selv, og det jeg hater i meg selv. Samtidig er du den eneste som ser meg med alt som følger med, både det gode og det vonde.
I miss you miss you
Labels:
savn
Somebody tell my head to try to tell my heart...
Jeg går i en evig labyrint. Det er sol, det er sommer og tid for sorgløse smil. Men hvor er smilene og sorgløsheten? Jeg vet ikke lenger hvem som er hvem, og hvem som gjemmer seg bak ansiktene jeg møter hver dag.
How can you even stand up when you've got no spine?
Hvem er der egentlig når maskene faller? Hvem står igjen når du kommer haltende hjem med halen mellom beina - en angrende synder med blått øye og knust nese. Og hvem står igjen når DIN maske smuldrer - og følelsene tar overhånd og tårene renner ukontrollert.
Did you really think this through?
Følelsen er velkjent, den ligger i bakhodet hele tiden. Følelsen av at nå er det nok. Det er på tide å gi seg, å kapitulere, å gjemme hodet i sanden. Grine til gamle kjærlighetsballader eller bare slippe taket og falle. Falle og vente på hva som skjer når du treffer bakken. Møter veggen. Når det virkelig smeller.
Why is our reflections someone we don't know?
Jeg trodde jeg hadde et kart som stemte. Et kart over labyrinten jeg nå er langt, langt forvillet inn i. Jeg ser opp og leter etter et tegn. Blå blå himmel og tanker. Og blått kan være så meget.
Somehow I cannot hide
who I am
though I tried
I blant ønsker jeg at jeg aldri hadde møtt deg. Det hadde gjort livet så mye enklere. Mennesker man bryr seg om får verden til å bety noe, og gjør at man må stå opp om morgenen og ta tak i verden som venter. Tenk så mye enklere om ingenting betød noe. Om hver dag var en ny dag du kunne la falle ubrukelig til bakken, om du slapp å føle. Det er så mange tanker, så mange følelser, så mange minner. Og du rører ved dem og får meg til å huske at jeg faktisk bryr meg om visse deler av verden. La meg få slippe?
Haven´t lately seen you in days
these days seem like a lifetime
Only heard your voice on the phone
nothing compares to the real thing
I didn't really think this through...
How can you even stand up when you've got no spine?
Hvem er der egentlig når maskene faller? Hvem står igjen når du kommer haltende hjem med halen mellom beina - en angrende synder med blått øye og knust nese. Og hvem står igjen når DIN maske smuldrer - og følelsene tar overhånd og tårene renner ukontrollert.
Did you really think this through?
Følelsen er velkjent, den ligger i bakhodet hele tiden. Følelsen av at nå er det nok. Det er på tide å gi seg, å kapitulere, å gjemme hodet i sanden. Grine til gamle kjærlighetsballader eller bare slippe taket og falle. Falle og vente på hva som skjer når du treffer bakken. Møter veggen. Når det virkelig smeller.
Why is our reflections someone we don't know?
Jeg trodde jeg hadde et kart som stemte. Et kart over labyrinten jeg nå er langt, langt forvillet inn i. Jeg ser opp og leter etter et tegn. Blå blå himmel og tanker. Og blått kan være så meget.
Somehow I cannot hide
who I am
though I tried
I blant ønsker jeg at jeg aldri hadde møtt deg. Det hadde gjort livet så mye enklere. Mennesker man bryr seg om får verden til å bety noe, og gjør at man må stå opp om morgenen og ta tak i verden som venter. Tenk så mye enklere om ingenting betød noe. Om hver dag var en ny dag du kunne la falle ubrukelig til bakken, om du slapp å føle. Det er så mange tanker, så mange følelser, så mange minner. Og du rører ved dem og får meg til å huske at jeg faktisk bryr meg om visse deler av verden. La meg få slippe?
Haven´t lately seen you in days
these days seem like a lifetime
Only heard your voice on the phone
nothing compares to the real thing
I didn't really think this through...
Labels:
nattlig galskap,
savn
Inntrykk
Det er for mange inntrykk og vi drømte en gang om noe vi trodde kunne bli virkelighet, men vi skjønner nå at nettene er lange og dagene er korte og livet er ikke en dans på rosenblader, men et kappløp over tornene, og et smilende paradis og kjærligheten varer evig er bare en drøm og ikke en framtid, og jeg lurer på hvor du er og hva du gjør og himmelen er stor og blå og havet. Havet er uendelig og kanskje er det en båt med deg i der ute, den kjører fort og jeg kjørte der med deg en gang i en tid som er glemt og jeg skulle ønske jeg kunne plukke den opp og ta den fram og åpne minneboken tilbake til den gangen, men det er en glemt tid og ingen har medlidenhet og ingen har visjonen vi hadde den gangen. Jeg vet ikke når det sluttet, men en dag var det slutt. Og du er min nemesis og min drøm om en tid som var men som er glemt og nå drømmer jeg om en båt. Jeg vet ikke når det sluttet, men en dag var det altså bare slutt.
Labels:
savn
Did you find that cure for a broken heart?
Don´t know where to start
to mend a broken heart
too many pieces
I tore it all apart
Vonde tårer og følelsen av svik. Lyver, lyver ikke. Du tror. Jeg vet. Jeg skulle ønske du trodde meg. Jeg skulle ønske. Ønskedrøm? Ønsker at allting var lettere og magiske, mystiske tornadoer vasket vekk alt vondt. Knust glass på gulvet, dryppende rødvin blandes med blod rødt av sinne.
to mend a broken heart
too many pieces
I tore it all apart
Vonde tårer og følelsen av svik. Lyver, lyver ikke. Du tror. Jeg vet. Jeg skulle ønske du trodde meg. Jeg skulle ønske. Ønskedrøm? Ønsker at allting var lettere og magiske, mystiske tornadoer vasket vekk alt vondt. Knust glass på gulvet, dryppende rødvin blandes med blod rødt av sinne.
Jeg vil jeg vil jeg vil at det skal være deg og meg, at du skal være min og at jeg kan være alt du vil ha, hele tiden, overalt, i hjertet og i hodet og i livet. Men jeg griner når jeg tenker på deg og det singler i knust glass i hjertet mitt når jeg ser noe som minner om deg og det er så jævla vondt at det er slitsomt å løfte hodet fra puta og umulig å reise seg og stå på egne ben. Elsker, elsker ikke - for noen sier du bør ikke, og hjertet ditt det tør ikke, og englene gråter men blør ikke. Salte salte tårer og smaken av blod på leppene og jeg vil jeg vil men alt er så forbanna vanskelig og dagene er lange men går fort og allting er så lenge siden og verden er et annet sted.
Have a martini, pop a pill, and fuck your husband
Let the dog leave his mistress and watch him get lost
Mind, filled with fairytales.
New ones every day,
don't ask me anything now
I know what you're waiting.
The curtain to fall.
I don't know how I fell in love
but the road is long
and I can´t find my way back
And so the lion fell in love with the lamb, he said.
But sometimes I´m the lion and sometimes it´s you.
Names don't mean anything, hear the lady sing.
All human rights are now cancelled,
you need to handle
the dreams of the day.
Who we are and what we do doesn't matter anymore. We'll do it a cappella like a 2pac lyric. Life goes on with all eyes on me. Lady sings the blues and the dreams of the day are forgotten before they come to life.
"Oh, be my valentine",
play along with an angel
with silver tongue,
play with a stranger.
Whatever one wishes will appear in ones essence. Be my Valentine, Angel, and play my strings. Let's make music in dark nights, let's make our melody last forever.
This is the achievement of the idea of an angel.
I cannot understand you,
to me you live in a world of chaos.
Life is a play you star on,
to you it's all a game.
You're talking about some kind of order. But all i can see is chaos. And the worst chaos is my mind. Swimming, stumbling, falling apart. And the universe is some crazy place. My mind is time traveling and making it all one of those things you´ll never be old enough to understand.
Magical mystical tornadoes are coming your way. And I'm slowly getting brainwashed.
Drowning in a collection of our finest moments.
Memories suffocating me and I wanna go back. Drowning in a never ending glass of red red wine and the print of your loveless lips.
Why can't I leave today, and escape your funny ways.
You are a one person riot, far in the horizon.
Done for the day.
I will just have to hope I'm done with you. Done for the day, done forever. I try to walk away but i can't. I wonder if you ever knew. If you ever heard our song like I did. Everyday people walk through life like it matters. You soar through life on a tidal wave, like it's all a game. Don't hate the player, you said. I don't. And I love the game. But I hate it when you cheat.
I outsmart you. I am wise,
I defeat you any way I like.
But you got me forced into a fall.
I am your slave, down on the floor.
I used to be smart. Used to control you. But I´m afraid I've lost control and I'm falling. The walls are closing in and there's a hole in the ground before me. I think about jumping every day.
And to you it's still all a game you play with me.
Mind, filled with fairytales.
New ones every day,
don't ask me anything now
I know what you're waiting.
The curtain to fall.
I don't know how I fell in love
but the road is long
and I can´t find my way back
And so the lion fell in love with the lamb, he said.
But sometimes I´m the lion and sometimes it´s you.
Names don't mean anything, hear the lady sing.
All human rights are now cancelled,
you need to handle
the dreams of the day.
Who we are and what we do doesn't matter anymore. We'll do it a cappella like a 2pac lyric. Life goes on with all eyes on me. Lady sings the blues and the dreams of the day are forgotten before they come to life.
"Oh, be my valentine",
play along with an angel
with silver tongue,
play with a stranger.
Whatever one wishes will appear in ones essence. Be my Valentine, Angel, and play my strings. Let's make music in dark nights, let's make our melody last forever.
This is the achievement of the idea of an angel.
I cannot understand you,
to me you live in a world of chaos.
Life is a play you star on,
to you it's all a game.
You're talking about some kind of order. But all i can see is chaos. And the worst chaos is my mind. Swimming, stumbling, falling apart. And the universe is some crazy place. My mind is time traveling and making it all one of those things you´ll never be old enough to understand.
Magical mystical tornadoes are coming your way. And I'm slowly getting brainwashed.
Drowning in a collection of our finest moments.
Memories suffocating me and I wanna go back. Drowning in a never ending glass of red red wine and the print of your loveless lips.
Why can't I leave today, and escape your funny ways.
You are a one person riot, far in the horizon.
Done for the day.
I will just have to hope I'm done with you. Done for the day, done forever. I try to walk away but i can't. I wonder if you ever knew. If you ever heard our song like I did. Everyday people walk through life like it matters. You soar through life on a tidal wave, like it's all a game. Don't hate the player, you said. I don't. And I love the game. But I hate it when you cheat.
I outsmart you. I am wise,
I defeat you any way I like.
But you got me forced into a fall.
I am your slave, down on the floor.
I used to be smart. Used to control you. But I´m afraid I've lost control and I'm falling. The walls are closing in and there's a hole in the ground before me. I think about jumping every day.
And to you it's still all a game you play with me.
Labels:
kjærlighetssorg,
nattlig galskap,
savn
World Without You
I blant gjør det bare så vondt å se deg.
Når jeg innser at du har gått videre i livet. Vi delte alt. Og jeg er fortsatt like glad i deg.
Du er fortsatt den jeg tenker på når jeg opplever noe. Den jeg vil ringe når jeg tenker på noe morsomt. Den som får meg til å smile når du er der. Den jeg savner når du ikke er der.
Du er fortsatt et av de viktigste menneskene, en av de som har størst plass i mitt hjerte.
Det pleide å føles som du mente det samme.
Men det virker ikke som du gjør det lenger. Og det gjør så vondt. Jeg er utrolig glad for at du har det bra, at du er lykkelig, og at du har funnet det du drømte om.
Jeg skulle bare ønske jeg kunne være en del av det...
Imagine a world, with no sky
Imagine the ocean run dry
Imagine, and you'll see the view
Of my world without you
Imagine no sun, and no rain
Imagine that each day's the same
It doesn't matter, what I do
In a world without you
Når jeg innser at du har gått videre i livet. Vi delte alt. Og jeg er fortsatt like glad i deg.
Du er fortsatt den jeg tenker på når jeg opplever noe. Den jeg vil ringe når jeg tenker på noe morsomt. Den som får meg til å smile når du er der. Den jeg savner når du ikke er der.
Du er fortsatt et av de viktigste menneskene, en av de som har størst plass i mitt hjerte.
Det pleide å føles som du mente det samme.
Men det virker ikke som du gjør det lenger. Og det gjør så vondt. Jeg er utrolig glad for at du har det bra, at du er lykkelig, og at du har funnet det du drømte om.
Jeg skulle bare ønske jeg kunne være en del av det...
Imagine a world, with no sky
Imagine the ocean run dry
Imagine, and you'll see the view
Of my world without you
Imagine no sun, and no rain
Imagine that each day's the same
It doesn't matter, what I do
In a world without you
Labels:
savn
"Du er som et lite barn", sa du...
og tok feil og hadde rett og jeg lo og jeg gråt og jeg vrengte meg innvendig.
"Jeg var redd for at du ikke skulle gi noe av deg selv", sa du.
Jeg håper jeg ikke skuffet deg. Jeg prøver å fortelle deg ting, å åpne meg og slippe deg inn. Men det er så fryktelig vanskelig når instinktene skriker at jeg skal løpe så fort og langt jeg kan, og aldri åpne hjertet mitt for noen noensinne igjen.
"Det var hyggelig å ha deg på besøk", sa du,
mens du gikk ut for å snakke i telefonen, og snudde ryggen til når jeg virkelig prøvde. Fordi du ba meg prøve. Og jeg vil så gjerne fortelle deg alt. Men mest vil jeg at du skal skjønne at jeg virkelig forteller deg mer enn de fleste. At jeg har gjort ting jeg aldri har gjort før, og fortalt ting jeg aldri har fortalt før, og at det er vanskelig når jeg ikke en gang vet hvor jeg har deg og hva jeg skal gjøre nå.
"Kanskje vi sees når du er i Oslo neste gang", sa du.
Ja, kanskje vi sees. Jeg håper det. For nå begynner alt å bli så tydelig igjen. Hva jeg har gjort, hva jeg angrer på, og hva jeg aldri skulle gjøre igjen. Og jeg vil ikke måtte fortrenge det igjen. For jeg orker ikke mer. Uansett hva du sier og hva som skjer nå. Jeg savner den jeg var og jeg vil finne veien tilbake. Jeg vet ikke om jeg kan, men du får meg til å tro på det. Så kanskje vi sees. Jeg håper det.
"Jeg var redd for at du ikke skulle gi noe av deg selv", sa du.
Jeg håper jeg ikke skuffet deg. Jeg prøver å fortelle deg ting, å åpne meg og slippe deg inn. Men det er så fryktelig vanskelig når instinktene skriker at jeg skal løpe så fort og langt jeg kan, og aldri åpne hjertet mitt for noen noensinne igjen.
"Det var hyggelig å ha deg på besøk", sa du,
mens du gikk ut for å snakke i telefonen, og snudde ryggen til når jeg virkelig prøvde. Fordi du ba meg prøve. Og jeg vil så gjerne fortelle deg alt. Men mest vil jeg at du skal skjønne at jeg virkelig forteller deg mer enn de fleste. At jeg har gjort ting jeg aldri har gjort før, og fortalt ting jeg aldri har fortalt før, og at det er vanskelig når jeg ikke en gang vet hvor jeg har deg og hva jeg skal gjøre nå.
"Kanskje vi sees når du er i Oslo neste gang", sa du.
Ja, kanskje vi sees. Jeg håper det. For nå begynner alt å bli så tydelig igjen. Hva jeg har gjort, hva jeg angrer på, og hva jeg aldri skulle gjøre igjen. Og jeg vil ikke måtte fortrenge det igjen. For jeg orker ikke mer. Uansett hva du sier og hva som skjer nå. Jeg savner den jeg var og jeg vil finne veien tilbake. Jeg vet ikke om jeg kan, men du får meg til å tro på det. Så kanskje vi sees. Jeg håper det.
Labels:
filosofiske tanker,
savn
Kontortid og kamillete
Utrolig hvor effektiv man kan bli bare av å sette seg ned på et lite lukket kontor med ingenting annet en macen, mobilen, og store mengder kamillete.
Kontrakter, budsjetter, skoleoppgaver - plutselig får man gjort så mye på en gang!
Skulle ønske det var sånn alltid. Da hadde livet vært enkelt:)
Det er fint å sitte oppe og snakke i telefonen hele natten. Ute på trappa i vinterkulde, men med strikketøfler fra kjære Katrine og pakket inn i pledd. Verden sover rundt deg, men nattedemonene får vær så god å vente på deg. Bare for at du kan sitte og snakke om alt og ingenting. Jeg har savnet det.
Og Gabriel og St. Peter kjører gul folkevogn med englene stengt inne i banankasser.
Og atter en gang, noen gode ord fra gode mennesker :)
Om å skrive skoleoppgave:
Ikke gjør det så avansert! Vi skriver da akademisk oppgave her!
- Katrine
Se, de har grønne kanter! Nei, hjørnekanter... Nei, hjørnetrekanter!
- Katrine
Nå skal du være glad det ikke var igår, for da var det vondt å le...
- Katrine
Om høgskolebudsjetter:
Men høgskolen glemte å regne med pølsebrød!
- Katrine og Dagny
Livet på Hydranten:
Er du redd for å ikke dø av røyk før du er ferdig på jobb?
- Bastian
Det er som regel sola som varmer... Hvis noen lurte...
- Magnus
Da er det det problemet som kanskje ikke er no problem...
- Magnus
Epler har frukt å gjøre med datamaskiner!
- Kristian
Vi er FOR catfight på hundeutstilling!
- Daniel
Katrine: Ikke tenk sånn! Ikke tenk så masse...
Ida K: Aai aai ai
Katrine: I i i!
Ida K: Aaa...
Vi har reglement! Og reglementet kommer!
- MaBi
På Parlamentsmøte:
Jeg vet ikke om han vil si ja, men jeg tror ikke han klarer å si nei...
- Eirik om at Henrik skal stille til valgkomiteen
Du kan ta en bachelor i praktisk elg!
- Evenstadstudent
På Siste:
Katrine: Du har ikke lov til å drikke sånn.
Kristian: Nei, det smakte jeg!
Jeg har det på skrift!
- Katrine
Kontrakter, budsjetter, skoleoppgaver - plutselig får man gjort så mye på en gang!
Skulle ønske det var sånn alltid. Da hadde livet vært enkelt:)
Det er fint å sitte oppe og snakke i telefonen hele natten. Ute på trappa i vinterkulde, men med strikketøfler fra kjære Katrine og pakket inn i pledd. Verden sover rundt deg, men nattedemonene får vær så god å vente på deg. Bare for at du kan sitte og snakke om alt og ingenting. Jeg har savnet det.
Og Gabriel og St. Peter kjører gul folkevogn med englene stengt inne i banankasser.
Og atter en gang, noen gode ord fra gode mennesker :)
Om å skrive skoleoppgave:
Ikke gjør det så avansert! Vi skriver da akademisk oppgave her!
- Katrine
Se, de har grønne kanter! Nei, hjørnekanter... Nei, hjørnetrekanter!
- Katrine
Nå skal du være glad det ikke var igår, for da var det vondt å le...
- Katrine
Om høgskolebudsjetter:
Men høgskolen glemte å regne med pølsebrød!
- Katrine og Dagny
Livet på Hydranten:
Er du redd for å ikke dø av røyk før du er ferdig på jobb?
- Bastian
Det er som regel sola som varmer... Hvis noen lurte...
- Magnus
Da er det det problemet som kanskje ikke er no problem...
- Magnus
Epler har frukt å gjøre med datamaskiner!
- Kristian
Vi er FOR catfight på hundeutstilling!
- Daniel
Katrine: Ikke tenk sånn! Ikke tenk så masse...
Ida K: Aai aai ai
Katrine: I i i!
Ida K: Aaa...
Vi har reglement! Og reglementet kommer!
- MaBi
På Parlamentsmøte:
Jeg vet ikke om han vil si ja, men jeg tror ikke han klarer å si nei...
- Eirik om at Henrik skal stille til valgkomiteen
Du kan ta en bachelor i praktisk elg!
- Evenstadstudent
På Siste:
Katrine: Du har ikke lov til å drikke sånn.
Kristian: Nei, det smakte jeg!
Jeg har det på skrift!
- Katrine
Labels:
kvardagsliv,
kvåotings,
savn
. . .
Du drømmer ulykkelige drømmer. Og du savner.
Savner Ham.
Han er rett og slett høyt elsket og dypt savnet.
Helt tilfeldig skrur du på tven. Og der er Han!
Sitter der på tv-skjermen og stirrer på deg - med sitt vakre smil og bustete hår.
Du blir sittende programmet ut - det varer nesten en time.
Du får ikke med deg hva programmet handler om eller hva som skjer.
Du bare sitter og ser på Ham.
Plutselig kommer alt tilbake og det er som om det var igår.
Du vet ikke om du skal gråte eller le der du sitter midt på gulvet i en time
- stirrende på tv-skjermen.
______________________________________________________________________________________
Bestevenninnen var på date idag. Mens Panchita savner.
Savner Ham.
Han er rett og slett høyt elsket og dypt savnet.
Helt tilfeldig skrur du på tven. Og der er Han!
Sitter der på tv-skjermen og stirrer på deg - med sitt vakre smil og bustete hår.
Du blir sittende programmet ut - det varer nesten en time.
Du får ikke med deg hva programmet handler om eller hva som skjer.
Du bare sitter og ser på Ham.
Plutselig kommer alt tilbake og det er som om det var igår.
Du vet ikke om du skal gråte eller le der du sitter midt på gulvet i en time
- stirrende på tv-skjermen.
______________________________________________________________________________________
Bestevenninnen var på date idag. Mens Panchita savner.
Labels:
kjærlighetssorg,
savn
Abonner på:
Innlegg (Atom)
