Jeg er glad i deg, sier han. Kan vi ikke bare glemme det?
Men du kan ikke bare glemme. Du klarer å koble ut. Når du har mye å gjøre, på jobb, når det er noe annet som skjer som du kan fokusere på. Men når jobben er ferdig og vennene har gått hjem er det bare deg og tankene igjen. Og tankene tar ikke pause.
Jeg liker deg utrolig godt, gjør det du føler for.
Det hadde vært greit å vite hva man føler for. Når alt er kaos og du lurer på hvorfor du tok de valgene du gjorde. Hva fikk deg til å gå den veien? Det forandrer alt du trodde du var sikker på. Det forandrer alt. Hva står du igjen med etterpå?
A different world inside your head
Your simple act will turn to led
You are placed behind the fence
Are you aware of the consequence
Du kan ikke skylde på noen andre enn deg selv. Det hadde vært så mye enklere hvis du kunne. Eller få alle svarene du leter etter av noen. Men det er bare du som kan finne dem. De eksisterer bare i din egen verden, i ditt eget hode. Hva gjør du når du går deg vill i ditt eget hode? Det er stier og jungler du ikke trodde fantes, og plutselig er alt så mye mer gjengrodd enn du noen gang har lagt merke til at det kan være.
A simple question
An answer so complex
Needs forgiveness
For the choice I made
I need someone to trust in
Someone to help me through
In this situation I’m in
I am bound to lose
And I know that
Despite the circumstances
I am quite lucky
Unsure about the future
Must provide a new amend
Tie my life together
Try to be decent
As time passes
My wound will slowly heal
You dragged me deep this time
The deepest I’ve ever been
I need someone to trust in
Someone to tell the truth
Someone who can help me out
Someone to see me through
Delaware. Det er vakkert og forferdelig. Han sa du måtte høre på denne plata. Du forstår så altfor godt hvorfor. Du begraver ansiktet i malende kattepels og finner endelig litt ro. Men tankene er fortsatt der og du skjønner at det kommer til å bli en lang natt.
Viser innlegg med etiketten nattlig galskap. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten nattlig galskap. Vis alle innlegg
Bloggefrustrasjon
Jeg har fundert litt på dette med blogging i det siste... Personlig blogger jeg kun for min egen del. For å skrive ned litt av alt kaoset i hodet. Eller, før var det sånn i det minste. Etter at sitat-konseptet ble iverksatt for fullt er det selvfølgelig også for å spre latter og glede fra de fantastiske kommentarene folk rundt meg lirer av seg.
Men alle disse andre bloggerne ute i bloggerby. Hvem er de, og hva får folk til å lese alle disse bloggene? Personlig skal det ikke nødvendigvis så mye til for at jeg skal følge en blogg. Det kan være så enkelt som at vedkommende blogger skriver ekstremt godt, eller vittig. Men helst er det fordi hun eller han blogger om noe som interesserer meg. Det være seg politikk eller musikk, men i det minste noe det er spennende å følge med på.
Men så er det alle disse jentene... Med moteblogger og egoblogger. For all del, jeg kan gjerne blogge om hva jeg har på meg idag. Jeg har syyykt freshe, nye, tighte shiny-pææænts og lilla pumps - og thænx tu Natarzan som rømte til den spanske jungelen har jeg lilla skinnjakke med pelskant - for det er visst dette det er trendy å blogge om. Men er det virkelig noen som er interessert i å lese om det?
Jeg kan godt følge en blogg på grunn av personen som skriver den. Kanskje det er en gammel venn du vil holde deg oppdatert på? Men ærlig talt, jeg er virkelig mye mer interessert i hva du gjør enn hva du har på deg og hva slags hudkrem eller shampo du bruker!
Å pliiiiiz a! Kommenter det jeg har skrevet, lizm! (Det er tydeligvis også sykt hipt og trendy å be på sine knær om oppmerksomhet og tilbakemelding. Mæææn!)
Men alle disse andre bloggerne ute i bloggerby. Hvem er de, og hva får folk til å lese alle disse bloggene? Personlig skal det ikke nødvendigvis så mye til for at jeg skal følge en blogg. Det kan være så enkelt som at vedkommende blogger skriver ekstremt godt, eller vittig. Men helst er det fordi hun eller han blogger om noe som interesserer meg. Det være seg politikk eller musikk, men i det minste noe det er spennende å følge med på.
Men så er det alle disse jentene... Med moteblogger og egoblogger. For all del, jeg kan gjerne blogge om hva jeg har på meg idag. Jeg har syyykt freshe, nye, tighte shiny-pææænts og lilla pumps - og thænx tu Natarzan som rømte til den spanske jungelen har jeg lilla skinnjakke med pelskant - for det er visst dette det er trendy å blogge om. Men er det virkelig noen som er interessert i å lese om det?
Jeg kan godt følge en blogg på grunn av personen som skriver den. Kanskje det er en gammel venn du vil holde deg oppdatert på? Men ærlig talt, jeg er virkelig mye mer interessert i hva du gjør enn hva du har på deg og hva slags hudkrem eller shampo du bruker!
Å pliiiiiz a! Kommenter det jeg har skrevet, lizm! (Det er tydeligvis også sykt hipt og trendy å be på sine knær om oppmerksomhet og tilbakemelding. Mæææn!)
A time to kill
What I hate the most is that I care. I can´t help it, but I wish I could. But every time I see you glaring at the distance, or staring at the wall, and I know you´re not truthfully happy, then I´m not happy. I feel your moods. I try not to care, but it´s hopeless. When you´re down, I am too. I don´t know why, and honestly I don´t wanna know either. I just wish I could not care. But I can´t. And it´s killing me. Slowly. Slowly. Time to kill.
We met that night, when the sea ran high.
And I craved for more of that near-love experience.
Those who the music hath then joined together,
are now put asunder.
I don´t know remember it all, not the whole experience. But I remember the first time I saw you, and most importantly, I remember the feeling that changes me every time I see your face.
I play a note, but hear no sound.
Have I lost my love or the wings I found.
I finally found something. Was it you? Was it true? I found hope, I found something to hold on to. But I don´t know where it is. Where it went. Is it gone? Or is it there. Somewhere. A note in a melody I try to sing. Should I stop singing and be quiet, are my wings broken after all?
I was to live alone,
ready to make the sacrifice.
Do I have to stay in the shadows and seek the loneliness? Is that my call? The price was higher than I had realized. But was it too high, or is it all worth it? Am I to live alone? I am willing and ready. To make every sacrifice. I never was before.
My old heart,
little harder again.
Once the light goes out,
everything ends.
When we´re there everything´s right. Everything´s in its place and the world makes sense again. And then I get insecure. And the world is shrinking and I sink to the bottom again, and my skin grows harder. Hard again around my heart.
I've answered the call of every melody, lovingly.
Did I find the answers to all my questions.
I try, I try, I really do. Every note, every melody, I try to sing along. But I can´t help but stop and wonder. Is it right? Are we singing the same tunes? Are you the answer to my question, or are you bringing me new ones?
If I found the hidden fountain.
Drank the wisdom from its deep.
Would I have the time to save me.
Would I have them both to keep.
I still don´t remember it all. But I remember everything worth knowing. I remember the rain on the roof that morning. And all the things I wanted to say. Rain, rain on my face. It hasn´t stopped raining for days. And you standing there. In the doorway.
I´ve finally found something. Did I find the hidden fountain?
Those who the music hath then joined together,
are now put asunder.
I don´t know remember it all, not the whole experience. But I remember the first time I saw you, and most importantly, I remember the feeling that changes me every time I see your face.
I play a note, but hear no sound.
Have I lost my love or the wings I found.
I finally found something. Was it you? Was it true? I found hope, I found something to hold on to. But I don´t know where it is. Where it went. Is it gone? Or is it there. Somewhere. A note in a melody I try to sing. Should I stop singing and be quiet, are my wings broken after all?
I was to live alone,
ready to make the sacrifice.
Do I have to stay in the shadows and seek the loneliness? Is that my call? The price was higher than I had realized. But was it too high, or is it all worth it? Am I to live alone? I am willing and ready. To make every sacrifice. I never was before.
My old heart,
little harder again.
Once the light goes out,
everything ends.
When we´re there everything´s right. Everything´s in its place and the world makes sense again. And then I get insecure. And the world is shrinking and I sink to the bottom again, and my skin grows harder. Hard again around my heart.
I've answered the call of every melody, lovingly.
Did I find the answers to all my questions.
I try, I try, I really do. Every note, every melody, I try to sing along. But I can´t help but stop and wonder. Is it right? Are we singing the same tunes? Are you the answer to my question, or are you bringing me new ones?
If I found the hidden fountain.
Drank the wisdom from its deep.
Would I have the time to save me.
Would I have them both to keep.
I still don´t remember it all. But I remember everything worth knowing. I remember the rain on the roof that morning. And all the things I wanted to say. Rain, rain on my face. It hasn´t stopped raining for days. And you standing there. In the doorway.
I´ve finally found something. Did I find the hidden fountain?
Somebody tell my head to try to tell my heart...
Jeg går i en evig labyrint. Det er sol, det er sommer og tid for sorgløse smil. Men hvor er smilene og sorgløsheten? Jeg vet ikke lenger hvem som er hvem, og hvem som gjemmer seg bak ansiktene jeg møter hver dag.
How can you even stand up when you've got no spine?
Hvem er der egentlig når maskene faller? Hvem står igjen når du kommer haltende hjem med halen mellom beina - en angrende synder med blått øye og knust nese. Og hvem står igjen når DIN maske smuldrer - og følelsene tar overhånd og tårene renner ukontrollert.
Did you really think this through?
Følelsen er velkjent, den ligger i bakhodet hele tiden. Følelsen av at nå er det nok. Det er på tide å gi seg, å kapitulere, å gjemme hodet i sanden. Grine til gamle kjærlighetsballader eller bare slippe taket og falle. Falle og vente på hva som skjer når du treffer bakken. Møter veggen. Når det virkelig smeller.
Why is our reflections someone we don't know?
Jeg trodde jeg hadde et kart som stemte. Et kart over labyrinten jeg nå er langt, langt forvillet inn i. Jeg ser opp og leter etter et tegn. Blå blå himmel og tanker. Og blått kan være så meget.
Somehow I cannot hide
who I am
though I tried
I blant ønsker jeg at jeg aldri hadde møtt deg. Det hadde gjort livet så mye enklere. Mennesker man bryr seg om får verden til å bety noe, og gjør at man må stå opp om morgenen og ta tak i verden som venter. Tenk så mye enklere om ingenting betød noe. Om hver dag var en ny dag du kunne la falle ubrukelig til bakken, om du slapp å føle. Det er så mange tanker, så mange følelser, så mange minner. Og du rører ved dem og får meg til å huske at jeg faktisk bryr meg om visse deler av verden. La meg få slippe?
Haven´t lately seen you in days
these days seem like a lifetime
Only heard your voice on the phone
nothing compares to the real thing
I didn't really think this through...
How can you even stand up when you've got no spine?
Hvem er der egentlig når maskene faller? Hvem står igjen når du kommer haltende hjem med halen mellom beina - en angrende synder med blått øye og knust nese. Og hvem står igjen når DIN maske smuldrer - og følelsene tar overhånd og tårene renner ukontrollert.
Did you really think this through?
Følelsen er velkjent, den ligger i bakhodet hele tiden. Følelsen av at nå er det nok. Det er på tide å gi seg, å kapitulere, å gjemme hodet i sanden. Grine til gamle kjærlighetsballader eller bare slippe taket og falle. Falle og vente på hva som skjer når du treffer bakken. Møter veggen. Når det virkelig smeller.
Why is our reflections someone we don't know?
Jeg trodde jeg hadde et kart som stemte. Et kart over labyrinten jeg nå er langt, langt forvillet inn i. Jeg ser opp og leter etter et tegn. Blå blå himmel og tanker. Og blått kan være så meget.
Somehow I cannot hide
who I am
though I tried
I blant ønsker jeg at jeg aldri hadde møtt deg. Det hadde gjort livet så mye enklere. Mennesker man bryr seg om får verden til å bety noe, og gjør at man må stå opp om morgenen og ta tak i verden som venter. Tenk så mye enklere om ingenting betød noe. Om hver dag var en ny dag du kunne la falle ubrukelig til bakken, om du slapp å føle. Det er så mange tanker, så mange følelser, så mange minner. Og du rører ved dem og får meg til å huske at jeg faktisk bryr meg om visse deler av verden. La meg få slippe?
Haven´t lately seen you in days
these days seem like a lifetime
Only heard your voice on the phone
nothing compares to the real thing
I didn't really think this through...
Man I gotta get outta this town...
...man I gotta get outta this pain...
She got home late, she got home late
She drank so hard the bottle ached
Stumbling in the door, way too late or maybe it´s too early... All I know is that it's dark and I cannot see. Cannot feel, cannot breath, grab hold of the nearest bottle of scotch and all will be clearer.
And she tried, and she tried, and she tried, and she tried
But nothin's clear in a bar full a flies
It's all a fog and a mess and a chaos of confusion. I truly don't know where to go or what to say. You tell me you know how I feel, but how can you know when I have yet to figure it out myself? And when my answer to that probably will be that I don't.
Don't leave a message 'cause this ain't no home
She cried so long her tears ran dry
No home for a broken soul. No home for a questioning heart. No home and no way back. And there are no more tears. And you're running out of reasons, do you really think I don't know why you go?
it's a different place but the same old thang.
Act. Stop. Repeat. Rumour says.
It's all I love It's all I hate It's all too much for me to take
I can't be sure where it begins or if the good life lies within
When it's you and me together we're invinsible. But when it's me next to you I'm invisible.
Is this your voice or is it me screaming?
She got home late, she got home late
She drank so hard the bottle ached
Stumbling in the door, way too late or maybe it´s too early... All I know is that it's dark and I cannot see. Cannot feel, cannot breath, grab hold of the nearest bottle of scotch and all will be clearer.
And she tried, and she tried, and she tried, and she tried
But nothin's clear in a bar full a flies
It's all a fog and a mess and a chaos of confusion. I truly don't know where to go or what to say. You tell me you know how I feel, but how can you know when I have yet to figure it out myself? And when my answer to that probably will be that I don't.
Don't leave a message 'cause this ain't no home
She cried so long her tears ran dry
No home for a broken soul. No home for a questioning heart. No home and no way back. And there are no more tears. And you're running out of reasons, do you really think I don't know why you go?
it's a different place but the same old thang.
Act. Stop. Repeat. Rumour says.
It's all I love It's all I hate It's all too much for me to take
I can't be sure where it begins or if the good life lies within
When it's you and me together we're invinsible. But when it's me next to you I'm invisible.
Is this your voice or is it me screaming?
A little doubt goes a long way...
I gotta go gotta go gotta go before I do something stupid...
Når natten blir til morgen og solen våkner før du har tenkt på å legge deg, er det da på tide å ta litt god gammeldags selvkritikk? Og der sitter du, tenkende, funderende... Lurer på hva dagen skal bringe, for hver dag er ny nå, og ingenting er som det en gang var. Er det nå det er på tide å løpe så fort du kan?
Maybe its too soon but I think it's too late
Ingenting forsvinner og livet går på repeat og du savner pause-knappen, og kanskje en spole-funksjon. Hvem er du, egentlig? Og hva i all verden gjør du her? Og hva ser du når natten er slutt og solen har stått opp og virkeligheten treffer deg med et smell og du står der ansikt til ansikt med verden, naken og spørrende, og venter på sannheten.
I just wanted to talk to you tonight...
Når natten blir til morgen og solen våkner før du har tenkt på å legge deg, er det da på tide å ta litt god gammeldags selvkritikk? Og der sitter du, tenkende, funderende... Lurer på hva dagen skal bringe, for hver dag er ny nå, og ingenting er som det en gang var. Er det nå det er på tide å løpe så fort du kan?
Maybe its too soon but I think it's too late
Ingenting forsvinner og livet går på repeat og du savner pause-knappen, og kanskje en spole-funksjon. Hvem er du, egentlig? Og hva i all verden gjør du her? Og hva ser du når natten er slutt og solen har stått opp og virkeligheten treffer deg med et smell og du står der ansikt til ansikt med verden, naken og spørrende, og venter på sannheten.
I just wanted to talk to you tonight...
Never know what simple days may bring
Det er for mange tanker i hodet til å sove, og nettene er lengre nå. Jazzakkorder roer nervene og rydder i tankekaoset. Utenfor vinduet stod du med et smil. Men det var den gangen. Nå ligger basstonene dypt i bakgrunnen
You can´t just cut off who you love.
Fingre på tangentene, nervøse toner, stemmen vibrerer litt ekstra. Så mye man ikke kan sette fingra på. Et minne i en brøkdel av et sekund. Flyktig, intenst. Når du lukker øynene tar kaoset overhånd. Og igjen må det sorteres, arkiveres, distraheres.
And you´re far away from everything with a secret smile dancing on your lips. Are you north of nowhere? If I could only remember my last night...
You can´t just cut off who you love.
Fingre på tangentene, nervøse toner, stemmen vibrerer litt ekstra. Så mye man ikke kan sette fingra på. Et minne i en brøkdel av et sekund. Flyktig, intenst. Når du lukker øynene tar kaoset overhånd. Og igjen må det sorteres, arkiveres, distraheres.
And you´re far away from everything with a secret smile dancing on your lips. Are you north of nowhere? If I could only remember my last night...
Have a martini, pop a pill, and fuck your husband
Let the dog leave his mistress and watch him get lost
Mind, filled with fairytales.
New ones every day,
don't ask me anything now
I know what you're waiting.
The curtain to fall.
I don't know how I fell in love
but the road is long
and I can´t find my way back
And so the lion fell in love with the lamb, he said.
But sometimes I´m the lion and sometimes it´s you.
Names don't mean anything, hear the lady sing.
All human rights are now cancelled,
you need to handle
the dreams of the day.
Who we are and what we do doesn't matter anymore. We'll do it a cappella like a 2pac lyric. Life goes on with all eyes on me. Lady sings the blues and the dreams of the day are forgotten before they come to life.
"Oh, be my valentine",
play along with an angel
with silver tongue,
play with a stranger.
Whatever one wishes will appear in ones essence. Be my Valentine, Angel, and play my strings. Let's make music in dark nights, let's make our melody last forever.
This is the achievement of the idea of an angel.
I cannot understand you,
to me you live in a world of chaos.
Life is a play you star on,
to you it's all a game.
You're talking about some kind of order. But all i can see is chaos. And the worst chaos is my mind. Swimming, stumbling, falling apart. And the universe is some crazy place. My mind is time traveling and making it all one of those things you´ll never be old enough to understand.
Magical mystical tornadoes are coming your way. And I'm slowly getting brainwashed.
Drowning in a collection of our finest moments.
Memories suffocating me and I wanna go back. Drowning in a never ending glass of red red wine and the print of your loveless lips.
Why can't I leave today, and escape your funny ways.
You are a one person riot, far in the horizon.
Done for the day.
I will just have to hope I'm done with you. Done for the day, done forever. I try to walk away but i can't. I wonder if you ever knew. If you ever heard our song like I did. Everyday people walk through life like it matters. You soar through life on a tidal wave, like it's all a game. Don't hate the player, you said. I don't. And I love the game. But I hate it when you cheat.
I outsmart you. I am wise,
I defeat you any way I like.
But you got me forced into a fall.
I am your slave, down on the floor.
I used to be smart. Used to control you. But I´m afraid I've lost control and I'm falling. The walls are closing in and there's a hole in the ground before me. I think about jumping every day.
And to you it's still all a game you play with me.
Mind, filled with fairytales.
New ones every day,
don't ask me anything now
I know what you're waiting.
The curtain to fall.
I don't know how I fell in love
but the road is long
and I can´t find my way back
And so the lion fell in love with the lamb, he said.
But sometimes I´m the lion and sometimes it´s you.
Names don't mean anything, hear the lady sing.
All human rights are now cancelled,
you need to handle
the dreams of the day.
Who we are and what we do doesn't matter anymore. We'll do it a cappella like a 2pac lyric. Life goes on with all eyes on me. Lady sings the blues and the dreams of the day are forgotten before they come to life.
"Oh, be my valentine",
play along with an angel
with silver tongue,
play with a stranger.
Whatever one wishes will appear in ones essence. Be my Valentine, Angel, and play my strings. Let's make music in dark nights, let's make our melody last forever.
This is the achievement of the idea of an angel.
I cannot understand you,
to me you live in a world of chaos.
Life is a play you star on,
to you it's all a game.
You're talking about some kind of order. But all i can see is chaos. And the worst chaos is my mind. Swimming, stumbling, falling apart. And the universe is some crazy place. My mind is time traveling and making it all one of those things you´ll never be old enough to understand.
Magical mystical tornadoes are coming your way. And I'm slowly getting brainwashed.
Drowning in a collection of our finest moments.
Memories suffocating me and I wanna go back. Drowning in a never ending glass of red red wine and the print of your loveless lips.
Why can't I leave today, and escape your funny ways.
You are a one person riot, far in the horizon.
Done for the day.
I will just have to hope I'm done with you. Done for the day, done forever. I try to walk away but i can't. I wonder if you ever knew. If you ever heard our song like I did. Everyday people walk through life like it matters. You soar through life on a tidal wave, like it's all a game. Don't hate the player, you said. I don't. And I love the game. But I hate it when you cheat.
I outsmart you. I am wise,
I defeat you any way I like.
But you got me forced into a fall.
I am your slave, down on the floor.
I used to be smart. Used to control you. But I´m afraid I've lost control and I'm falling. The walls are closing in and there's a hole in the ground before me. I think about jumping every day.
And to you it's still all a game you play with me.
Shakespeare and company refuse to kill the kitten scratching me...
My painted face, I'm a clown,
and I'm laughing while my dream turns into a nightmare,
fade away, I'm asleep,
not too deep...
Awake in the night, cannot breath, cannot sleep. Waiting for something to happen. My dream, my life, all I hoped for and wished for. No more, no more. A nightmare after Christmas.
The walls of night have left me scarred
the broken glass I stepped on, twice.
the ardent spirits' rusty edge, decapitate me...
Scarred soul. You left me with a hole. I told you before, glass will break. A heart of glass, shattered. Scars all over. Scars of cold kisses.
I can't sleep, fear darkness
go through the motions, did I fall asleep?
I'm bowling, the old nine pin, a sign unwanted...
Sit up all night. Every night. I can´t sleep. Do nothing but wait. For what? I don´t know. I guess I´ll find out when it happens. Waiting for something. The rain? A late night call? Or just waiting for the moment I´ll realize it´s all nothingness from here and out.
Now I'm a target, I'm hot and frozen,
stormy rain I'm stuck in an elevator
wet from the muddy water,
breathing hot air, winds convey me...
A target. An arrow chasing me. A target for nothing and everything. Feels like I´m trapped. Can´t move. Can´t get away. Away from what? I don´t know. Something´s chasing me. Can´t see. Can´t breath.
The number talks and I cry in my own Hell....
Wide awake, I'm asleep, see a friend as a ghost
My personal Hell. Maybe I created it myself. And maybe someone put me here. Behind bars. Behind closed doors. Kept from the world, burning, burning... I try to scream, but the words won´t come out. Silent tears. I cry in my own Hell...
Shakespeare and company
refuse to kill the kitten scratching me...
I'm falling, I'm falling, I'm falling, I'm falling...
Kunsten å ikke tenke negativt
(Jeg vet ikke lenger hvem jeg er, eller hva jeg skal gjøre for å finne det ut.)
Noen dager er bare ikke dine dager. Noen dager ender du i en snøfonn full av bensin og vindusspylervæske og vet ikke om knappen skal dyttes eller dras, eller om du skal le eller grine.
Noen dager slår verden deg i trynet med knyttneven og forteller deg hva for et forferdelig menneske du er, selv om du egentlig ikke har gjort noe galt. Du er misforstått og overtolka, og bare du kan rette opp i bildet de andre har skapt av deg.
Elsk meg i morgen, sier du. Men jeg elsker deg idag! Idag og hele tiden. Det er salmer fra kjøkkenet, og du svever på sangens vinger, ung vakker og begavet. Elsk meg i morgen, når mørket er forbi. Men hører du ikke hva jeg sier? Jeg elsker deg idag, og kjærlighetens kjøter dreper meg innvendig. Det perfekte mord, den perfekte kriminalgåte. Men dagene er onde og jeg står i begynnelsen på en historie. Ikke la meg slutte den her.
Noen dager er bare ikke dine dager. Noen dager ender du i en snøfonn full av bensin og vindusspylervæske og vet ikke om knappen skal dyttes eller dras, eller om du skal le eller grine.
Noen dager slår verden deg i trynet med knyttneven og forteller deg hva for et forferdelig menneske du er, selv om du egentlig ikke har gjort noe galt. Du er misforstått og overtolka, og bare du kan rette opp i bildet de andre har skapt av deg.
Elsk meg i morgen, sier du. Men jeg elsker deg idag! Idag og hele tiden. Det er salmer fra kjøkkenet, og du svever på sangens vinger, ung vakker og begavet. Elsk meg i morgen, når mørket er forbi. Men hører du ikke hva jeg sier? Jeg elsker deg idag, og kjærlighetens kjøter dreper meg innvendig. Det perfekte mord, den perfekte kriminalgåte. Men dagene er onde og jeg står i begynnelsen på en historie. Ikke la meg slutte den her.
Gud er inni vår pudding!
(noen ganger lurer jeg på om jeg er helt bevisst når jeg først begynner å skrive, eller om jeg kanskje går i transe... dette er et produkt av nattlig galskap, som jeg ikke helt kan huske å ha skrevet... men jeg må jo det, hvordan havnet det ellers plutselig på desktopen min når bare jeg var tilstede og internettguden lå i dvale?)
Mye kan sies om krig og fred og religion og politikk og sånn. Kanskje det er en dypere mening med det hele. Kanskje livet ikke betyr noe, og at døden er inngangen til noe større og viktigere. Kanskje det finnes politikere som ikke ljuger. (og kanskje månen er en grønn ost) Kanskje freden og lykken i dine øyne er helt forferdelig i mine.
Men en ting er sikkert, her og nå hjelper det ikke hva man tror på eller lever for. Her og nå har man regninger å betale, et samfunn å hjelpe i riktig retning, miljøkatastrofer å forhindre, eksamener å stå i - store og små skinnende biter av mosaikken vi kaller livet.
Kanskje det finnes en Gud, og kanskje ikke. Men om han gjør det er han her, nå! Midt i vår pudding av en hverdag. Kanskje det finnes en fornuftig løsning på midtøstenkonflikten, og kanskje aidsgåten kan løses i morgen. Uansett er det bare å ta tak i seg selv der man er. Det hjelper ikke å tro at noen andre har bedre muligheter til å løse verdensproblemer og hverdagsproblemer - for kanskje alle tenker sånn? Hva skjer da når siste tog har gått og vi står i stillhet og venter på sirenene. Send in the clowns! Only they can save us now...
Mye kan sies om krig og fred og religion og politikk og sånn. Kanskje det er en dypere mening med det hele. Kanskje livet ikke betyr noe, og at døden er inngangen til noe større og viktigere. Kanskje det finnes politikere som ikke ljuger. (og kanskje månen er en grønn ost) Kanskje freden og lykken i dine øyne er helt forferdelig i mine.
Men en ting er sikkert, her og nå hjelper det ikke hva man tror på eller lever for. Her og nå har man regninger å betale, et samfunn å hjelpe i riktig retning, miljøkatastrofer å forhindre, eksamener å stå i - store og små skinnende biter av mosaikken vi kaller livet.
Kanskje det finnes en Gud, og kanskje ikke. Men om han gjør det er han her, nå! Midt i vår pudding av en hverdag. Kanskje det finnes en fornuftig løsning på midtøstenkonflikten, og kanskje aidsgåten kan løses i morgen. Uansett er det bare å ta tak i seg selv der man er. Det hjelper ikke å tro at noen andre har bedre muligheter til å løse verdensproblemer og hverdagsproblemer - for kanskje alle tenker sånn? Hva skjer da når siste tog har gått og vi står i stillhet og venter på sirenene. Send in the clowns! Only they can save us now...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
