
Fanget i et lite, m�rkt rom. Og det er du som fanger meg. Sperrer meg inne. M�rket sperrer meg fra verden. Et m�rke av l�gner, svik og skuffelser. Hvis du s�rer meg igjen vet jeg ikke hva jeg gj�r. Hjelpesl�sheten, f�lelsene og skuffelsen bygger seg opp. Og det er raseri som bygges. Det er ikke det du gj�r. Det er heller det du ikke gj�r. Du sier du skal ringe, men du gj�r det ikke. Du sier du vil m�te meg, men n�r du gj�r det er du ikke tilstede i tankene. Du er distrahert og svevende og tenker p� andre ting. Du sier du er glad i meg, at jeg betyr noe, men du viser det ikke p� noen m�te. Alt er virkelig, er det ikke? Men hva er virkelig sant? ... ***wanna keep you alive so there's always the possibility of murder***

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar