*nødskrik*

Klassen min. Høyt elsket, men dog... Det finnes da grenser!

Jeg elsker dem, jeg gjør det. Min søte søte klasse med alle de rare dyrene. Men det får da virkelig være måte på dumhet. Jeg takler ikke dumme mennesker, de som kjenner meg vet det. (jeg nevner oransjerevolusjon, "den eller den genseren?", dumme mennesker på tv [Veiviseren!!!!], "men det er jo fordi h ikke er en konsonant i frankrike!" og så videre og så videre) Jeg takler det bare ikke! Jeg får spasmer og blir direkte sint. Og det er jo ikke no særlig hyggelig, da... Vil jo ikke bli det i klassen. Men av og til er det bare ikke mulig å la være. "Vet du hva ape betyr? Det betyr å herme!" Assa, sånt må jeg bare le av. Og de gjentatte spørsmålene, samme om igjen og om igjen. Vel, jeg blir gal, men man blir vant til det etter hvert. Men når det kommer den ene idiotiske kommentaren etter hverandre, og dette er hver dag! Nå dør jeg snart, assa. Er det ikke nok at vi rudvesner har dårlig humor? Må vi være stokk dumme også!?!?!?