Girls, girls, girls...

Kaklehøner, sladrekjerringer, syklubb - you name it...

Vi er jenter og vi har behov for det. For å dele all tenkelig og utenkelig informasjon om alt og alle - det være seg venner, fiender, fett hår, vårt og andres sexliv, irriterende autoriteter, barna på SFO eller tilfeldig forbipasserendes mismatch mellom paraply og sko. Både positivt og negativt. Men vil det si at vi baksnakker?

Nei, jeg synes ikke det. Vi er venner, nære venner, og vi utveksler tanker. Om noen går oss på nervene er det faktisk viktig å få det ut. Det er bedre å si til Venninnen at "Åmagåååd, XXX er så sinnsykt irriterende når hun følger etter meg og gjentar alt jeg sier i stedet for å ha egne meninger" for så å takle XXX en runde til etter å ha fått ut aggresjonen, enn at det renner over og du skriker det samme i trynet på stakkars XXX som har mangel på selvtillit fra før. Dette er selvfølgelig ikke snakk om nære venner, da kalles det falskhet og er ikke bra. Bare når det kommer til mennesker du ikke har noe nært forhold til, men må omgåes i blant, og mao må være normalt høflig mot. Da er det lov. Det er på ingen måte snakk om drittslenging.

Det er ikke sånn at noen av oss ville finne på å kommentere XXX sitt fete hår, stygge og umoderne klær eller ulike sokker. Om XXX skulle vise seg å ha slikt. Det er kun snakk om å få utløp for ekte og grunnet irritasjon når alt som er igjen av det du pleide å kalle nervene er ei enslig lita frynse og veggene allerede er nedgått. Aktiv selvhjelp når du er på grensen til behov for "Jeg er OK, du er et psykisk vrak"- støtte. Et feminint syndrom som har behov for et krisemøte blant de innviede. Så jenter, ingen grunn til å unnskylde seg. Vi er bare sosiale og avhengige av å dele - det er IKKE synonymt med å være onde.