Kontrakonsturktivt

En merkelig merkelig dag
bestående av
essayskriving
stress (narkolepsiiii)
essayskriving
stress
essayretting
fotnoter (hæææ?)
latter
hysterisk latter
ustoppelig latterkrampe
holde på å falle av stolen av latter
ost (nam)
sjokolade
store mengder pepsi max (sjokk)
og enda mer latter (nei, vi er ikke stein... ikke drita en gang)

Hvordan kunne en sånn dag ende i tårer?
Savn... Å savne, savn, savner deg!
Så betatt at jeg kaster opp sommerfugler

Og ninjapandaen vinket
i det åpne vinduet
til kvasinevrotiske kvakksalversonater
i regnet
Men nå er vinduet tomt
en ensom, blafrende gardin
verden er stille og
ninjapandaen er død

Jeg trodde virkelig jeg hadde glemt deg
men du er vakrere enn jeg husket
smilet smelter meg raskere enn jeg noensinne ville trodd
Hvor er du i verden?
Du er veien jeg aldri turte gå
og svarene jeg aldri fikk
Hvorfor kan jeg ikke glemme deg?