Kontraorientert

Jeg tror jeg befinner meg på et venterom
En holdeplass mellom drøm og virkelighet
I en dørkarrm mellom natt og dag
Et vindusgløtt mellom løgn og sannhet
Jeg lurer på hvor veien går videre
Veien blir til mens jeg går, sies det
Men hvor pokker skal jeg gå herfra?
Jeg ser ikke veien
Ligger den og venter på meg?
Er det bare jeg som ikke ser den?
Men det er ikke min feil, når den skal kamuflere seg så godt
Gjemme seg mellom blindveier, låste dører og hvite ganger
Hvordan skal jeg vite hvilken vei som er riktig?
Hvilken som er min vei?
Jeg tror jeg bare skal gi opp
Bli her i venterommet
Og hengi meg i pausemodus
Livets sorte hull

2 kommentarer:

Veronica sa...

*sukk*
Lykke til på jobbintervju i dag:)

Daphne Sofie sa...

*naaah*
Takk!
Trenger vel kanskje ikke det nå lenger i og med at det er vel overstått...
Men kunne trenge noen ord på osisk for å få sove:p
Hi hi