KontraHappy ending?

Panchita lever tross alt i en drømmeverden av lysegule såpebobler, glitter og tryllestøv, så da passer det seg med et eventyr i blant. Spørsmålet er om eventyr kan bli til virkelighet?

Det var en gang en tvers igjennom god og snill ung mann, med et varmt hjerte av det reneste gull. Det fantes ingen med renere hensikter og vakrere motiver (selv om det dog vandret rykter om en og annen pøbelstrek av uskyldig art), og ikke var han rent lite attraktiv heller.

Men den unge mannen hadde et problem. Det var en sprekk i glasshuset, en aldri så liten skramme i hans vakre verden. Han hadde nemlig en kjæreste. Dette i seg selv var jo ikke et problem, hun var en vakker pike, og elsket hverandre gjorde de. (såvidt denne stakkars eventyrfortelleren kan forstå).

Men piken var sjalu av natur, og stolte ikke på den vakre unge mannen. Slikt tærer på en stakkars sjel, og spesielt en slik renhjertet og god mann som aldri har gjort noe for å fortjene en slik mistillit. Han ble ulykkelig av at piken ikke stolte på ham, når han aldri hadde annet enn rene hensikter og vakre motiver, og en slik vakker ung mann har ikke fortjent en slik ulykke.

Den kverulante eventyrforteller vil på dette punkt bryte inn i rent raseri. Pikens oppførsel er uakseptabel, og jenta skulle hatt bank! Ånkli juling, tenk! Aj rest maj kejs.