Panchita og budeia har sett Notting Hill i kveld. OG A Cinderella Story. Tragisk film den siste, men jaja. Akk så romantisk er den dog for det... *sigh*
Vi har kommet fram til den beslutning at problemet er ikke å finne gode mannfolk her på landet. Eller storbyen som vår kjære budeie anser det som. De finnes, nemlig. Ikke bare eye candy heller, noen er til og med potensielle forelskelsesobjekter. Tror vi, da. Før tatt i nærmere øyensyn.
Hittil kan vi komme på
- Han Kjekke/Helten
- Kyllingdanseren/Biljardgutten
- Han Sløve (han er ene og alene budeia sin, men jaja. må med for det)
- Støvsugeren/Han dumme og deilige
Men likevel står vi like fortapte tilbake. Desorienterte, tapt bak hver vår vogn, på ustø grunn... Fyll inn hva du enn mener passer. Ja, Budeia mi... Når var vi sist lykkelig forelsket?
I kveld (eller i natt, kanskje?) er det da håp om å endre vårt mønster av ikke-eksisterende kjærlighetsaffærer. Budeia skal nemlig prøve lykken med Han Sløve. Som til og med sier han skal prøve å bli mindre sløv fordi hun ba om det. Og ho smiler når ho snakker om ham. Så her er det definitivt potensiale. Vi ønsker lykke til!
3 kommentarer:
Sjære Dagny!
FÅ DEG ET LIV!! Du leve jo mitt. Og d e jo ikkje interessant ein gang. Ditt e d. hihi
Du får prøva lykken med han med d nyklippa håret kanskje?
Eller kanskje han som elga i vasken min og snorka i sengo mi? han har jo digert potensiale meine eg. Ka seie du?
Mat e godt:)
I hate the way you talk to me,
and the way you cut your hair.
I hate the way you drive my car.
I hate it when you stare.
I hate your big dumb combat boots,
and the way you read my mind.
I hate you so much it makes me sick;
it even makes me rhyme.
I hate the way you're always right.
I hate it when you lie.
I hate it when you make me laugh,
even worse when you make me cry.
I hate it that you're not around,
and the fact that you didn't call.
But mostly I hate the way I don't hate you.
Not even close, not even a little bit,
not even at all.
eller meg?
Sjeeere Veronica.
Eller skal jeg si Vera?;)
Jeg HAR et liv, ellers takk:p Du skjønner, kjære deg... At jeg lever ikke ditt liv, jeg bare skriver om det! Det er meget mere interessant:p Og sårer mindre enn å måtte innrømme faktaene om ditt eget. Sånn er det...
Han med det nyklippede håret sier du? *sigh* Vi kan vel like godt innse det først som sist... Han kan døpes om med en gang. Mister Uoppnåelig! Høres det bra ut? Akk o ve. Bare for å være litt dramatisk. Drama Queen.
Marius? Hah! Du har håp. SKJER IKKE! Han er søt og hyggelig... Og der sa det stopp, jah. Hihi... Ikke min type, nei;) Hihihiiii...
Kjære vene, du trenger da ikke fortelle meg at mat er godt! I´m well aware thank you. Særlig når man IKKE har en mann som er både sexy og grammatisk korrekt;p
Legg inn en kommentar