Ta meg vekk...


I believe in taking chances

to see my dream become real
I could seize a shooting star
for the way you make me feel

Nei, jeg gjør vel kanskje ikke det. Jo, jeg gjør det. Men det var det å klare å leve etter det selv, da. *sukk* Det er den konstante fryktet for å bli såret. Som alle blir rundt meg om dagen. Det er ikke videre oppløftenede å se hvordan mennesker behandler hverandre. Mennesker er rett og slett ikke snille. I alle fall ikke den mannlige delen av menneskeheten etter min erfaring. Iblant vil jeg bare rømme. Langt, langt vekk. Langt!

Men for å være litt positiv også:
Du vet du har den tøffeste roomien når du kommer sliten hjem (etter å ha spilt piano i halvannen time) og Kanskje kommer kongen ljomer gjennom veggene.

8 kommentarer:

Veronica sa...

Yeah babe. Du har den beste!!!!

La oss rømme langt vekk fra alt og alle!!!!!!

Anonym sa...

I do, I do!
Kanskje kommer kongen... Og kanskje ikke. Han har i alle fall mistet Prince Charming et sted på veien. Ekte tre nøtter til askepott-stil.
Ja, la oss rømme! Eggeskall rømme. Kom, la oss løpe som Bonnie og Clyde!

Veronica sa...

jaaah, e så med på den!!!!

Anonym sa...

Okai, vi iler!
*på vei ut døra allerede*
Men vent... Hvor skal vi dra?
*It's a different place
but the same old thang*
Menn er jo like overalt...

Anonym sa...

Kaaaanskje kommer kongen, kanskje ridende til hest?

Men kanskje kommer'n ikke, all vår oppdekning til tross... Det gjør ikke så mye, for da blir det mer til oss!

Sånn skal det tenkast. Fantastisk tekst.

Daphne Sofie sa...

Hihi, fantastisk! Virkelig... Kanskje kommer kongen, og kanskje kommer familien til Katrine:p Uansett blir det liv i skoseksjonen? Eller no...

Anonym sa...

Familien til Katrine og Katrine forlet Tårnåsen ca kl. 12 i morgon. Dei blir vel neppe så lenge, men koselig blir det nok uansett. Du får sei hei om du høyrer bråket.

Daphne Sofie sa...

Akk, hørte nok ikke bråket... Sånn er det vel når jeg ikke er hjemme, kanskje... Hihi...
Men jaja, skoene mine var i alle fall der!