Nå har vi flyttet helt ut fra Hydranten. Ikke mer revy er trist!
Gode og rare minner:
- Haha, vet du hva du egentlig drakk på scenen?! (Eirik)
- Premieren starter NÅ! SKÅÅÅL! (Helene)
- Kva skal eg hugsa? (Geir Ove)
- Dette må vi ALDRI si til noen! Vi kommer til å bli mobbet for alltid! (Eirik)
- Helt serr! (Geir Ove)
- Jeg TRENGER den mascaraen! Jeg har jo ikke øyne! (Tora)
- Jeg kan jo liksom si atte... Jeg må være der for å ta bilder, da... (Stig<3)
- Hææææ?!?! (Tora)
- Okidoodelidoo! (Adrian)
- Sexbomber lissom? Kanskje? Eller... (Tora)
- Smutt, smutt! He he. 4 ever! Smootch* (Geir Ove)
Helene: Jeg ville aldri hate deg, selv om du ikke vasker gulvet som jeg sier;) Emma... Hvor ER egentlig Emma? Og Eirik: Takk for turen... Haha... Fin laaaang vandretur... Men hvor ER felleskjøpetdressen? Og hvem er egentlig Stig? Vi tror han må være en engel. Og Kent som gjør 5 dager til 2 på magisk vis. Fantastiske folk, vi hadde ikke overlevd uten dere! *smask* Men med yndlingspotet på lys, et band som fikser alt, vår elskede Kent på lyd, og (ifølge ham selv) "Nordeuropas kanskje dyktigste regissør" så var det null stress. Grilldress. (Eller Armanidress, da. Som vi sier der jeg kommer fra). Hihiiiii! Låvv ju ål!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar