På bordet foran meg
står et halvfullt glass
og hånler
Jeg klarer ikke se det i øynene
men vil ikke fjerne det heller
Mitt siste avtrykk
av deg
Et halvfullt glass
og en pakke sigarettpapir
Jeg klarer ikke nærme meg glasset
men ser på det i speilbildet i vinduet
I luften henger ekkoet av skrittene dine
der du forsvant ut døra
uten et ord
Jeg klarer ikke stillheten lenger
men vil ikke miste gjenklangen av deg
Mitt siste inntrykk
med deg
Et rom med en stemning
og minner
og leppene dine
på et halvfullt glass
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Den skriker natten bort.
Med sine store vingefjær
feier den mørket opp.
Jeg hører ørnefuglen
som trekker teppet fra,
bort fra østhimmelen.
Ikke trekk fra teppet! Vær så snill... Jeg liker natten og mørket og å være dekket til av teppe... Tror jeg...
Legg inn en kommentar