Livet og sånn...

Hamar er et merkelig sted med merkelige mennesker. Jeg tror jeg har en evne til å finne de rareste av dem. Det er akkurat sånn vi liker det:) Life on the edge of chaos. Noe av det beste med disse menneskene er alle de rare tingene de kan finne på å gjøre. Volleyball inne på statoil klokken 1 om natten er en fin ting... Og hva de kan finne på å si:

- Det er jo fulle, sleske folk på første rad som tar av!
Stian

- Nå begynner jeg å få vondt langt ned i alt...
Katrine

- Jeg er venstrebent, så jeg kan banke deg med venstre lilletå!
Stian

- Du må bare ta mandag og legge oppå juletreet før du tar det under armen! Eller bare drite i mandag, for det er en jævlig tung og blå dag, så ta heller med deg onsdag og torsdag i stedet!
Tormod

- Hvis du kjører aviser og døgner så du ikke sover... Leverer du egentlig avisene feil dag da? For det er jo ikke en ny dag før du står opp?
Stian

Veronica: Jeg hørte en mus.
Panchita: Hvor????
Veronica: Nei, det var ikke en mus... Det var en sykkel!

Livet er bra når sørlendinger leser aviser i stedet for å høre på jazz. (Mi læst avis!!!!)
Og Katrine,
You´ll always be my little chimichanga... But it doesn´t mean I like you!
Hihihi...

____________________________________________________________________


Jeg fant en mann. Jeg trodde jeg begynte å forstå meg på ham. Det viste seg at jeg tok feil. Eller rettere sagt at jeg har hatt rett hele tiden. At menn er akkurat slik jeg var redd de var.
Your only crime was that you fell in love with a lion.