Du begynte med en slitt og hullete mur. En gang hadde den vært et vakkert, lite slott, men turbulente forhold fra vær og vind hadde slipt den ned til det ugjenkjennelige. Den hadde gjemt seg i sin egen fortapelse, for å spares fra mer av værgudenes hets.
Stein for stein begynte du å bygge den opp igjen. Du bygget den med kjærlighet og omsorg, og passet på den som ditt hjertebarn. Etter nøye å ha muret, sementert, lappet og limt i nesten to uker begynte byggverket endelig å ligne på noe. Hullene var tettet og det var snart tid for å fjerne stillasene og la bygningen stå på egne bein. La den bli hel og full av luft, rom og kjærlighet.
Det var da du ombestemte deg. Eller kanskje hadde det vært planen hele tiden, kanskje var det bare en lek for deg. Du grep til øksene og rev grunnmuren vekk under bygget. Stein for stein falt alt i grus, og du forlot en haug av sand og stein liggende klar til å blåse til alle kanter ved første vindkast og turbulens.
Kanskje var det planlagt, kanskje skjønte du ikke hva du gjorde. Men visste du hvor mye vanskeligere det er å bygge på sand enn på fjell? Du knuste grunnmuren til sand, så kanskje er fjellet tapt for alltid. Kanskje blir det aldri mulig å bygge opp igjen glansverket fra svunne tider. Eller kanskje det bare trengs store mengder vilje, arbeid og tid. Det får tiden vise - om noen tør å prøve seg på et slikt byggverk igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar