(noen ganger lurer jeg på om jeg er helt bevisst når jeg først begynner å skrive, eller om jeg kanskje går i transe... dette er et produkt av nattlig galskap, som jeg ikke helt kan huske å ha skrevet... men jeg må jo det, hvordan havnet det ellers plutselig på desktopen min når bare jeg var tilstede og internettguden lå i dvale?)
Mye kan sies om krig og fred og religion og politikk og sånn. Kanskje det er en dypere mening med det hele. Kanskje livet ikke betyr noe, og at døden er inngangen til noe større og viktigere. Kanskje det finnes politikere som ikke ljuger. (og kanskje månen er en grønn ost) Kanskje freden og lykken i dine øyne er helt forferdelig i mine.
Men en ting er sikkert, her og nå hjelper det ikke hva man tror på eller lever for. Her og nå har man regninger å betale, et samfunn å hjelpe i riktig retning, miljøkatastrofer å forhindre, eksamener å stå i - store og små skinnende biter av mosaikken vi kaller livet.
Kanskje det finnes en Gud, og kanskje ikke. Men om han gjør det er han her, nå! Midt i vår pudding av en hverdag. Kanskje det finnes en fornuftig løsning på midtøstenkonflikten, og kanskje aidsgåten kan løses i morgen. Uansett er det bare å ta tak i seg selv der man er. Det hjelper ikke å tro at noen andre har bedre muligheter til å løse verdensproblemer og hverdagsproblemer - for kanskje alle tenker sånn? Hva skjer da når siste tog har gått og vi står i stillhet og venter på sirenene. Send in the clowns! Only they can save us now...
4 kommentarer:
Jeg har sitti siden klokken tre i natt og prøvd å finne en måte å tolke det her på.. men jeg tror jeg ikke klarer det rett og slett. :-D
Dagny, du er gal! Men jeg er veldig glad i deg for det da. :-D
Kjenner forresten til syndromet som gjør at eksistensielle tanker plutselig hopper frem fra intet, særlig etter kl. ett om natten og frem til langt utpå morgenen.
Men automatskrift er skummelt. Jeg tror rett og slett du er schizotypal med personlighetsforstyrrelser. Som gjør at du har en personlighet som plutselig skriver filosofiske nattetanker. Den andre personligheten vil ha grønne papegøyer i snorer og sånt. :-D
Tror ikke det er så mye å tolke, kjære deg;) Taler vel egentlig for seg. Hehe.
Og hvorfor være normal når man er lykkelig som gal? Det er genialt i sin komplekse enkelhet...
Jeg er for personlighetsforstyrrelser. Så lenge jeg kan få en grønn papegøye i en snor;)
Du skal få en av meg. En gang. Muligens. Jeg tør ikke love noe. I alle fall ikke at du får en som verper sjokolade, og er laget av tre.
Men du må for all del ikke slutte med underlige nattetanker. Da slipper jeg å føle meg alene om sånt.
Jeg kommer nok aldri til å slutte med underlige nattetanker. De har alltid vært der og blir nok ikke borte med det første ;)
Legg inn en kommentar