Lykkelig uvitende satt jeg på Hydranten og ante fred og ingen fare. Det er studieuke/høstferie på høgskolen, og dermed ganske kjett å stå på stand for å verve frivillige for Hyd´n. Men Katrine og undertegnede gjorde da en ærlig innsats, med innslag av headbanging, og valse-dansing. Meget rutinert, vil jeg si. Alt som mangler er en aldri så liten reinlender-disco.
Men midttimen tok slutt, vi pakket standen, og slik endte jeg altså på Hydranten. Lykkelig uvitende om hva som ventet. Inntil telefonen ringte. Det var Kent. Vi skulle snakke litt detaljer om Ram-Zet-konserten i november. 7. og 8. november, for å være nøyaktig. Som vi alle gleder oss fryktelig til. Men midt i en setning avbryter Kent seg selv. "Dæven, det snør! Bæsj, bæsj, bæsj!"
Og jeg titter ut de store vinduene på Hydranten, og innser til min store forferdelse at han har rett.
Det SNØR i Hamar. Jeg gleder meg plutselig ikke så mye til å longboarde nedover Grønnegata på tur hjem...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar