Mange baller i luften, ingen tid til å passe på dem.
Du sjonglerer som best du kan. Kast, ta imot, kast igjen. Prøve å holde systemet og alltid ligge et par hakk foran. Men noen ganger går det bare ikke lenger. En av ballene glipper, treffer deg i bakhodet og alt er svart. Skal du omprioritere? Finne andre veier og mere tid? Neida, du stabler deg på beina og er i gang igjen. Og venter spent på hvor lenge det holder denne gangen...
Labels:
kvardagsliv
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar