Jeg er glad i deg, sier han. Kan vi ikke bare glemme det?
Men du kan ikke bare glemme. Du klarer å koble ut. Når du har mye å gjøre, på jobb, når det er noe annet som skjer som du kan fokusere på. Men når jobben er ferdig og vennene har gått hjem er det bare deg og tankene igjen. Og tankene tar ikke pause.
Jeg liker deg utrolig godt, gjør det du føler for.
Det hadde vært greit å vite hva man føler for. Når alt er kaos og du lurer på hvorfor du tok de valgene du gjorde. Hva fikk deg til å gå den veien? Det forandrer alt du trodde du var sikker på. Det forandrer alt. Hva står du igjen med etterpå?
A different world inside your head
Your simple act will turn to led
You are placed behind the fence
Are you aware of the consequence
Du kan ikke skylde på noen andre enn deg selv. Det hadde vært så mye enklere hvis du kunne. Eller få alle svarene du leter etter av noen. Men det er bare du som kan finne dem. De eksisterer bare i din egen verden, i ditt eget hode. Hva gjør du når du går deg vill i ditt eget hode? Det er stier og jungler du ikke trodde fantes, og plutselig er alt så mye mer gjengrodd enn du noen gang har lagt merke til at det kan være.
A simple question
An answer so complex
Needs forgiveness
For the choice I made
I need someone to trust in
Someone to help me through
In this situation I’m in
I am bound to lose
And I know that
Despite the circumstances
I am quite lucky
Unsure about the future
Must provide a new amend
Tie my life together
Try to be decent
As time passes
My wound will slowly heal
You dragged me deep this time
The deepest I’ve ever been
I need someone to trust in
Someone to tell the truth
Someone who can help me out
Someone to see me through
Delaware. Det er vakkert og forferdelig. Han sa du måtte høre på denne plata. Du forstår så altfor godt hvorfor. Du begraver ansiktet i malende kattepels og finner endelig litt ro. Men tankene er fortsatt der og du skjønner at det kommer til å bli en lang natt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Eg forstår godt kvifor han sa du måtte høyre på Delaware. Pene musikken.
Og kva man vil veit man egentlig aldri. Det eine vil man, men så er det så skummelt at man ikkje veit om man tør, og da er det ikkje så sikkert at man vil lenger. :P
Ja det er nydelig musikk, det er sant :)
Både det ene og det andre er skummelt. Og riktig og feil på en gang. Og da er det ikke godt å vite hva man skal gjøra.
Legg inn en kommentar