Tårene dine gjør meg ulykkelig. Redd. Så redd at e ikke får puste. Panisk. Manisk.
Det smerter meg, det plager meg å se deg lide. Se deg så ulykkelig. Han får ikke gjøre dette mot deg, han er ikke verdt det. Innerst inne vet du det. Du sa det selv. Du var ikke lykkelig med ham. Men blir man lykkelig uten Ham? Ytterst tvilsomt. Når verden vender seg imot deg og tilværelsen snus på hodet er det ingen medisin som hjelper. Og det finnes ingen magisk bli-frisk-medisin. Skulle ønske e kunne lage det til deg. Gjøre deg lykkelig, se deg smile igjen. Fordi du fortjener det. Du er det besteste, det viktigste… Og du fortjener hele verden på sølvfat! Men det vil alltid være slik at ting ikke varer evig. Folk kommer inn i livet ditt for en periode. Og for det meste har det en grunn. Tenk over det, kjære… Kanskje han har lært deg noe? Kanskje han har gjort det han kom for, gitt deg det han hadde å gi… Da er det på tide å bevege seg videre i livet. Var ikke det mottoet ditt en gang i tiden? Pytt, sier man da… Men hvor går man videre? Hvor går man når alt man har levd for er vekk… Når ingenting synes være som det skulle ha vært. Skulle ønske e kunne lede deg, min flagrefugl. Skulle ønske e kunne gi deg de rette svarene og vise deg veien. Men de rette svarene finnes ikke… Aldri mer vil ting bli som de var. Så la oss starte på nytt, og gjøre verden til et bedre sted…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar