Fingrene stivner på tangentene
og ikke en lyd kommer ut.
Du har sugd livsgnisten ut av meg ved å stjele min inspirasjon. Og så nå som jeg trenger den! Jeg har jo tross alt lovet... Og jeg vil så gjerne gjøre noe for ham jeg har lovet, for han gjorde natten min levelig og fikk meg til å smile elendigheten midt i trynet en liten stund.
Jeg har sittet på Finale og laget musikk. Men det blir ikke som jeg vil, og for å være ærlig vet jeg ikke hva jeg vil lenger en gang. Søvnløse netter, svømming i både tåkelandskaper og bassenget på skolen, flere søvnløse netter - jeg føler meg som den gale damen på filmen - hun som driver seg selv til vanvidd til slutt... Jeg tror jeg holder på å bli gal. Gal av deg, gal på deg, gal i deg...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
men? hvor er du?
Jeg er her... Hvor jeg alltid har vært... Savvy?
Legg inn en kommentar