Noen ganger går verden av hengslene og lever sitt helt eget liv. Du har mistet kontrollen og ting skjer rundt deg uten din påvirkning. Uten din tillatelse. Det er en skummel følelse. Du er vant til å ha kontroll, vant til å være den som trekker i trådene og bestemmer. Men på en måte er det en ganske herlig følelse også. Du kan bare la verden gå sin gang og ta imot det som kommer til deg. Og går ikke ting som du tenkte så kan du ikke ta ansvar for det, for ting har skjedd helt utenfor din kontroll. Det som skjer, det skjer. Det er ikke noe du kan gjøre fra eller til.
Lykke til, verden. Før meg dit du vil og vis meg hvor jeg hører hjemme.
4 kommentarer:
Jeg vet hvor du hører hjemme!
I York. Med en pelsete svenske, kaffe i hånden, en telefonmann, et bobsybarn og all verdens tid ;)
Det er heilt umulig å holde kontroll på alt... Sjølv om du så gjerne vil. Av og til er det jo kanskje berre meininga at du ikkje skal ha kontroll...? At du skal la ting gå sin gang og satse på at det går bra til slutt...? Det trur eg er bra av og til.
E_a : Jeg liker tanken! Hvordan går det med den pelsete svensken? Little beauty. Hihi. Du vet, det fins et bobsybarn i oss alle. Hihi.
Katrine : Jeg tror det er meningen:) Jeg liker den tanken også, igrunn... Og jeg tror kanskje det ser ut til at det kommer til å gå bra:) Hehehe...
Jeg har pelsete svenskeuke fra onsdag :)
Han er mitt bobsybarn..
Og kanskje det kommer enda en pelsete svenske i løpet av vinteren/våren? ;)
Legg inn en kommentar