Savn

Det er mange vakre mennesker som tråler Hamars gater for tiden. Søsteren, den fantastiske, vakreste søsteren som reddet meg da jeg trengte et sted å bo i helga, har vært her. Verdens skjønneste eks-roomie har vært her. (selv om jeg var borte da ho var her nå helt siste gangen). Alle Hydranten-elsklingene man jobber med, de nydelige gærningene man bor sammen med, mine vakre duer i BraSt, de humørspredende galningene fra Rena... Ja, det vil igrunn ingen ende ta. Man kan ikke annet enn å bli glad i Hamar.

Selv om verdens skjønneste eks-roomie faktisk er "hjemme" ofte nok til å ha jobbet nok til å få være med på Hydrantens julebord er ikke det nok. For uansett hvor glad man har blitt i en Silje og en MaBi og en Caroline og alle de herre, så er det noe som mangler fortsatt. For man splitter ikke et trekløver, man gjør ikke det. Man gjør virkelig ikke det. Så alle mine duer, kom ut og fly! (Nei, hauken tar dere ikke) Kom hjem, jentene mine. Kom hjem snart.

3 kommentarer:

Veronica sa...

Vi kommer:D
Bare ven og se;)

Katrine sa...

Vi kjem, vi kjem. Flygande til der vi høyrer heime og kan vere sprø vestlendingar igjen. Vi må berre...ordne opp i litt av Vestlandet først.

Anonym sa...

Ja... Vestlandet må vel få sin del av dere det og;) Tihi.