Tragisk, misforstått emotekst;p

Ja, det er kanskje emo å si sånt... Virker litt sånn... Misforstått tenåring i et samfunn som ikke skjønner noenting og alt det der. Nå er jo ikke jeg tenåring en gang, da. Men noen ganger er bare følelsen så utrolig tydelig. Følelsen av at du virkelig ikke er på samme bølgelengde som noen andre. Virkelig, ingen skjønner hva du forsøker å si. Vrir på ordene dine, og misforstår alt du prøver å få fram. Det er ikke at folk ikke liker deg, eller at folk er dumme (jo, kanskje litt...) eller noe sånt... Dere er bare ikke på samme nivå intellektuelt og forståelsesmessig. Til slutt må du bare innse at det er et tapt prosjekt. Bare å kaste inn håndkle og gi opp. Det er du som sitter igjen med det korteste strået, men det er bare ikke noe du får gjort med det. Grav deg ned i sanden, dra dyna over hodet, skyv hele livet under en stol... Ærlig, det kan være det samme... De skjønner jo virkelig ikke noe uansett, gjør de?